Fredag 14. August 2009 kom vi kjørende med bil fra Tyinkrysset inn mot Fondsbu, der mellom skyene dukket Falketind majestetisk opp. En topp som blir betegnet som en av de flotteste og mest spektakulære toppene i Jotunheimen. Endelig var det vår tur til å bestige den 2068 meter høye toppen som har blitt en av de største klassikerne i Jotunheimen.

Det er noen topper som bør inngå som pensum for toppturentusiaster og bør prioriteres. Falketind er en av disse. Ikke fordi toppen er spesielt vanskelig å bestige, ei heller fordi utsikten fra toppen er super unik, men fordi hele turen gir en mektig totalopplevelse.

Jeg har tidligere hatt positive erfaringer med å bruke guider på turer i inn og utland de siste årene og ønsket også å bruke guide på turen opp til Falketind. Fondsbu har en avtale med Jostedalen Breførelag om guiding i området. I og med at jeg har vært på kurs og turer med breførelaget tidligere var jeg spent på hvem som ville være vår guide.

Gleden ble derfor stor når Tshering fra Nepal dukket opp på Fondsbu kvelden før for kort info om turen. Tshering er en relativ liten kar med godt humør og som er svært behagelig å være sammen med. Han er en av Nepals beste guider, jobber i Norge om sommeren og har vært på Mont Everest 6 ganger i sitt 31 årige liv. Betryggende!

Vi kjørte ut fra Fondsbu kl. 0800 lørdag morgen. Etter en kort biltur parkerte vi ved veibommen ved grensen til Nasjonalparken ved Koldedalsvatnet. Det var oppholdsvær og på vei inn hadde vi en spektakulær utsikt over Uranostind og Falketind.

På parkeringsplassen møtte vi 3 andre karer, far og to sønner som også skulle være med opp.

På vei til toppen av Falketind

Etter ca. en kilometer til fots på veien skar vi opp lia nordvestover opp til Falkbreen. Vi krysset Falkbreen og gikk videre nordvestover og holdt vestsiden av  dalen til vi nådde breen (Stølsnosbreen) nordøst for Stølsnostind. Videre gikk vi opp breen nordøst for Stølsnostind med Falketind på vår venstre side. Vi fulgte breen til vi kom over kanten ca. 500 meter øst for Stølsnostind. Stigningen var bratt. Videre gikk vi nedpå breen mellom Stølsnostind og Falketind og fulgte denne breen bort til foten av toppen. (ca. 100 høydemetre under topp-punktet).

Vi gikk med Stegjern og i tau på breen på vei opp. Spesielt Stølsnosbreen har flere store sprekker.

Den siste stigningen opp mot topp-punktet var svært glatt med mye løs stein og var utfordrende.

PÅ veien opp ble været dårligere med tåke, vind og snø og dermed dårlig sikt. Vi nådde toppen ca. kl. 14.00 (4,5 timer fra bilen).

Toppen er luftig, men det er god plass. Her var det ikke noe poeng å være lenge. Vi tok noen raske bilder og satte kursen nedover.

Ruten tilbake var mer spektakulær en turen opp.

For å spare tid valgte Tshering å rappellere ned fra Stølsnosbreen og ned på Falkbreen  (ca. 100 høydemetere. 2 taulengder).

Det ligger fast sikring på toppen (4-5 slynger). Velger du denne ruten uten guide bør du ha god klatreerfaring.

Vi var 6 personer i gruppen og det ble en del venting for å komme ned. Med snø og vind ble dette en relativ kald fornøyelse.

Vi kom oss ned på Falkbreen og gikk i tau nedover breen til vi nådde brekanten. Etter rask gange i ura ned mot Koldedalsvatnet nådde vi bilen 8,5 timer etter at vi forlot den.

KORT OM FALKETIND
Falketind er sterkt knyttet til Aasmund Olavsson Vinje da det var han som ga navnet til Falketind. Det var under en tur i Koldedalen han så at toppen som den gang het Koldetind lignet på hode til en falk. I et av hans dikt beskrev han toppen på denne måten.
”Den svarte tind med nebben sin i bukt er falken lik som voggar seg til flukt; i bringen kvite flekk er spetta inn; og difor vert han kalla Falketind”