Publisert av: olepetter | 06.11.11

Alpetur sommer 2011

7 dager i alpene, 6 tusen høydemetre, 5 topper, 4 land, 3 skruer i ryggen, 2 personer, 1 Fiat Uno

Jeg hadde aldri vært i alpene på sommeren før. En uke av sommeren 2011 ble derfor viet til alpetur. Planen var opprinnelig å reise til St. Moritz og gå en 7 dagers tur der, men etter å ha sjekket på Yr.no, fant vi ut at det skulle bøtte ned i området rundt St. Moritz hele uken. Så med Iphonen på dashbordet og Yr-appen åpen ble det en uke på kryss og tvers gjennom 3 land i en Fiat Uno. Anders var nyoperert med 3 skruer i ryggen og hadde fått klar beskjed fra legen om å ta det med ro. Ro ble det ikke, og Anders det var ikke min feil.

Kart over Val-d’Isère

Dag 1: Fredag 22. juli
Jeg plukket opp Anders tidlig på morningen, og satte kursen mot Asker hvor vi hoppet på flybussen til Torp. Flyet gikk kl. 09.00 og etter en fantastisk innflying landet vi i Bergamo kl. 12.00. Vi fikk leid oss en bil, en liten Fiat Uno proppfull av ekstrautstyr som ikke virket og satte kursen østover mot Val d’Isère i Frankrike.

Val-d’Isère

Rett over 15.30 begynte det å tikke inn tekstmeldinger om den uhyggelige bombe-eksplosjonen i Oslo sentrum og senere nedslaktningen av ungdommer på Utøya. Forferdelig.

Kjerra gikk som en kule og vi ankom Val d’Isère ca. kl. 19.00. Kvelden gikk med til å se på TV med uhyggelig bilder og reportasjer. Vi la oss med en vond følelse i magen, tydelig preget av dagens hendelse.

Dag 2: Lørdag 23. juli
Vi våknet opp, skrudde på TV-en og registrerte med sjokk at over 85 mennesker var drept på Utøya. Preget av situasjonen ble det en lang morgen, før vi kom oss ut og opp i fjellene og satte kursen mot Bellevarde på 2827 moh.

Val-d’Isère er et berømt skisted og en kommune lokalisert i departementet Savoie i Frankrike, 5 km fra grensen til Italia. Befolkningen i 1999 var 1628. En del av alpinøvelsene under OL 1992 ble arrangert i Val-d’Isère.

Det samme ble VM i alpint 2009, og det arrangeres jevnlig renn i verdenscupen i alpint I Val-d’Isère. Vi likte umiddelbart stedet. En relativt liten landsby klemt inne i en trang dal omgitt av høye fjell. Må ha vært spesielt å vokse opp her for 100 år siden tenkte vi, med små muligheter for å se andre mennesker. Vi bestemte oss der og da at her måtte vi bare tilbake til vinteren for å teste ut alle mulighetene området byr på.

Vi kom oss på Bellevarde etter 3-4 timer. Tok noen kjappe bilder av startbua for alpine øvelser fra OL i 1992. Regnet pisket ned, tåka hang lavt over fjellet og vi var klare for nedturen.

Vi var litt overrasket over at det ike var flere folk i fjellet. Det var tydeligvis ikke et område som blir så mye brukt på sommeren. Bra for oss, tenkte vi, vakkert og voldsomt og helt alene. Vi kom oss ned og svingte innom Funival heisen som går tvers gjennom fjellet før den ender på toppen av Bellevue.

Dag 3: Søndag 24. juli
Vi våknet opp tidlig i Val d’Isère, sjekket Yr og så at været var bedre i Italia. Helt utmattet etter uhyggelige TV-bilder fra Oslo og Utøya satte vi kursen rett nordover mot Courmayeur i Italia. Men først svingte vi innom Tingnes.

Val d’Isère blir ofte beskrevet som er jet-setternes sted. Tignes er skikjørernes. Atmosfæren er avslappet og det er aldri mange meter mellom tannbørste og heis.

Tignes er skikjørernes mekka. Skiområdet Espace Killy byr på 300 km med bakker, 90 heiser og 154 bakker i ett skisystem som passer skikjørere på alle nivåer. Skisystemet er felles med nabobyen Val d’Isère og du kan kjøre ski fra frokost til afterski uten stopp. Skistedet er beliggende på 2100 meters høyde og høyste skikjøring finner sted på 3550 meter. For de dristige anbefales isbreen La Grand Motte på 3500 meters høyde.

Selv om besøket ble kort var vi enige om at vi skulle tilbake til Tingnes. Vi satte oss i bilen. Courmayeur var neste stopp. Vi hadde tidligere vært i Courmayeur når vi gikk på Mont Blanc for 3 år siden, så vi slo oss ned på den samme cafeen vi besøkte sist gang.

Vi fikk oss en deilig lunsj, solen skinte og rett foran oss la en topp Mont Chetif som så utrolig vakker ut. Den måtte vi komme oss på, var vi begge enige om. Vi satte oss i bilen, kjørte litt oppover i lia, og begynte å gå. Turen opp tok ca. 3 timer gjennom et nydelig landskap. V kom oss til slutt opp på toppen av Mot Chetif og fikk et vakkert skue over store deler av alpene.

Med Mont Blanc og Dent du geant (kjempetanna) mot vest, Monte Rosa mot nord og Matterhorn mot øst. Topper som var blitt besteget de siste årene. Og her var det også, som så mange andre topper i alpene, en kjempestor Madonna figur på toppen, som et synlig landemerke.

Vi kom oss ned igjen, satte oss i bilen, kjørte sydover gjennom Mont Blanc tunellen og vips var vi Frankrike og Chamonix. Chamonix-Mont-Blanc, eller Chamonix, er en by med ca. 10 000 innbyggere. Byen ligger ved foten av Mont Blanc i départementet Haute-Savoie i regionen Rhône-Alpes, sør-øst i Frankrike. Chamonix er et populært vintersportsted og regnes som «ekstremsportens» hovedstad i Europa. De første olympiske vinterlekene ble avholdt her i 1924.

I Chamonix sjekket vi inn på hotell Gustavia, et sted vi hadde vært flere ganger tidligere. Hotellet kan anbefales, drives av Langley travel og er proppfull av skibumps, backpackere og svenske ansatte.

Dag 4: Mandag 25. juli
Etter litt shopping i Chamonix (Snell Sport, et must for sportsinteresserrte), satte vi kursen nordøstover mot Sveits og Verbier.

Dette er en kjøretur på ca. 3 timer. Fremme i Verbier, styrte vi rett oppover i lia ovenfor Verbier og begynte å gå. Været var OK, vi la i vei oppover lia og fikk etter hvert et fantastisk skue over Verbier og området rundt.
Verbier er en by sørvest i Sveits i kantonen Wallis. Byen ligger på ca 1500 moh og er et av de mest populære skistedene i Alpene.

På dette stjernespekkede stedet finnes alt for krevende livsnytere. Her blandes alpinister og skibums av alle slags kjendiser og kongelige. Bakkene er velstelte, og heisene går som sveitsiske klokker. Byen ligger på et solrikt platå, og du kjører ski helt fra 3300 moh. I denne hyggelige byen er det selvsagt både god shopping og et trivelig uteliv. Fjellet rundt Verbier har blitt brukt i flere sykkelritt. Den 15. etappen av Tour de France 2009 hadde målgang på fjellet.



Dag 5: Tirsdag 26. juli

Vi kunne jo ikke la muligheten til en sykkeltur i disse flotte fjellene gå fra oss, så vi stilte klare og uthvilte hos sykkelutleieren tidlig på morningen, klare for en heldag i fjellet. Syklene satt som et skudd etter noen tilpasninger og vi la i vei oppover i lia.

Planen var først å sykle litt vestover i retning Le Levron fra Verbier, og deretter ta bena fatt opp til en fantastisk topp vi hadde blinket oss ut.


Videre var planen å sykle til hytta som ligger ved foten av Mont Fort på ca. 3000 meter. Vi regnet med ca. 2000 høydemetre i løpet av dagen.

Ole som tidligere hadde overnattet på Cabana Mont Fort (som er et av overnattingsstedene på Haute Route fra Chamonix til Zermatt), var klar for å se hytta på sommerstid. Dessverre kom tåka sigende inn over fjellet og vi måtte snu kun et par kilometere fra hytta.

Vi koblet inn det 21. giret og satte utfor 1500 høydemetre nedover til Verbier og sykkelsjappa, kom oss inn i bilen svett og støl og satte kursen nordøstover mot Italia, og Lago Como. Været var meldt sånn passe og vi drømte om badeliv, short og T-skjorte. Det ble det ikke. På veien til Lago Como kjørte vi på vestsiden av Lago Maggiore og passerte hyggelige småbyer med de flotte italienske navnene som Oggibbio, Cannero Riviera, og Cannobio.

Sistnevnte ankom vi sent på kvelden og tok inn på et herlig italiensk hotell. Etter en rask innstallering tok vi turen ned til sjøkanten og vips åpnet brygga seg opp med et yrende folkeliv. Vakkert.

Dag 6: Onsdag 27. juli
Vi startet som vanlig tidlig og satte kursen videre østover mot Lago  Di Como. Vi traff innsjøen ved Maggio, fikk oss en rask lunch, en tur innom turistkontoret og vips var vi på vei mot en taubane som førte oss opp fra Argegno opp til landsbyen Pigra. Her tok vi bena fatt videre oppover.

Planen var videre en topp som lå 2-3 timer videre innover, men på grunn av dårlig merket stier og et slett kart måtte vi returnere etter 1 time.

Kom oss ned til bilen og kjørte videre til Lecco, helt syd på Lago Como. Her fant vi et hyggelig hotell langs innsjøen, sjekket inn, fikk anbefalt en restaurant som ble høydepunktet på den dagen. En tur innom turistkontoret rakk vi også, og planen for dagen etter ble lagt der og da. Ny topp, rett øst for Lecco.

Dag 7: Torsdag 28. juli

Siste dag av ferien. Planen var klar. Siste dag av turen vår skulle vi opp på en topp på 3000 meter.

Vi startet opp tidlig, kjøre 1000 høydemetre opp til Ballabio og parkerte bilen på Plan dei Resinelli. Deretter bar det til fots oppover i ura til Grigna Merid og derfra videre til Grignetta på 2184 moh. Vi nådde toppen etter 3 timer, var der kun kort tid da lynene haglet rundt oss. Toppen var tydeligvis værutsatt, da det var satt opp en nødbu på toppen. Ingen dum ide for norske fjell.

Vi kom ned til bilen etter ca en time. Kjørte tilbake til Lecco, svingte innom restauranten vi var på dagen før og fikk oss en herlig lunch/middag


Vi satte kursen mot Bergamo, hvor vi hadde booket oss inn på et hotell Holiday Inn, som faktisk var veldig bra, rett ved flyplassen. Flyet gikk dagen etter kl. 06.00, så det ble en kort kveld før vi var i drømmeland

Dag 8: Fredag 29. juli

Opp kl. 04.30. Avreise var 06.00, og nøyaktig 1 uke etter avreise stod vi igjen på norsk jord, etter en fantastisk flott tur i alpene hvor vi har kjørt ca. 200 mil, gått/syklet 6.000 høydemetre, vært innom 3 land, og sett Mont Blanc fra alle sider, nord, øst, vest og syd.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: